Russ i Norge er betegnelsen på den feiringen avgangselever har på videregående skole. Den bygger til dels på en dansk tradisjon der elevene som slutter på videregående skole navngir seg selv som russ, og gjør dette med en feiring.

I flere land har de en markering for avsluttning på skole, men ikke alle har en så stor feiring som det Norge har. Russetiden omfatter arrangementer som russekro, vrengefest, russedåp og russerevy.

Tradisjonelt var det de som hadde gått tre år på skolen som ble rød russ, de som hadde gått handel ble blåruss mens de som hadde gått yrkesfag ble svartruss. Grønnruss er det ikke ofte man ser, men de som går natur eller jordbrukslinje ble tradisjonelt grønnruss. I nyere tid har det blitt sånn at det er frivillig hvilken farge russen kan være. Etter denne endringen er det helt klart at de fleste velger å være rød russ. 

Russen feirer i 5-6 uker og topper seg opp mot avsluttningen på nasjonaldagen 17. mai. Mange steder arrangeres det russetog etter barnetoget. Dette er det siste russen gjør i russetiden. Russeaktivitetene er elevenes ansvar å arrangere, og elevene har valgt ut et russestyret. I russestyret er det vanlig med en eller flere russepresidenter. Hvert år er det russetreff på tryvann, i stavanger og på lillehammer. Russens dag på tusenfryd er også en poppulær dag for russen. Russen har også russeknuter som de kan oppnå ved å gjøre forskjellige oppgaver. Et eksempel på russeknute er å sitte under pulten en time eller bade før 1.mai. Det er rundt 42 000 ungdommer som går ut av videregående skole vært år.  

Mer informasjon om russ  finner du her.
Skal du være russ? Sjekk ut russehjelpen.no!